tirsdag 28. januar 2014

Hvorfor Finansministeren Burde Ønske en Lavere Kredittvekst Velkommen

dn.no kan man i dag lese finansminister Siv Jensen si at Finanstilsynet ikke må bli så strenge at de stenger for banker å gi lån til låntakere som har betalingsevne,
Selv om vi skal ha gode og forutsigbare retningslinjer må de ikke bli så strenge at de stenger for låntakere som har betalingsevne, men ikke nok egenkapital, sier Jensen og viser til Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. 
Finansministeren ønsker nok som regjeringspolitikere flest at kredittveksten skal fortsette. Lave renter er jo noe alle låntakere ønsker. Med fallende kredittvekst øker nok også rentene som fort kan føre til at mye av den kredittdrevne veksten avtar. Dette er nok Jensen klar over og som alle uansvarlige finansministere, og de er det mange av i verden, er nok neste valg mer viktig enn den langsiktige og bærekraftige veksten i et land (det er jo vanskelig å ta kreditt for noe nå som man kun ser etter lengre tid).

Under diskuterer jeg noen punkter om hvorfor finansministeren og Norge tvert imot burde ønske velkommen en langt lavere kredittvekst enn vi har opplevd de siste par tiårene.

For det første, det har vært en lånefest i Norge i lang, lang tid. Pr November 2013 var den gjennomsnittlige kredittveksten for husholdninger på 8.8% årlig det siste tiåret.


De seneste 12 månedene, igjen basert på tall for November 2013, økte denne kredittveksten 7.1%.


Enhver økonom (som ikke har jukset til seg diplomet) og forståsegpåer burde forstå at slik vekst ikke er bærekraftig og ikke kan forsette i det uendelige. Jada, jeg er fullstendig klar over at det finnes Nobelprisvinnere og regjeringsøkonomer som enda ikke har fått dette med seg. Dessverre er det slik at kun de færreste vet at slik kraftig vekst tilslutt nødvendigvis MÅ ende i ulykka. Mange som faktisk lærte i 2008 at slik vekst ender i en eller annen form for finanskrise (som alltid er trigget av kraftig vekst i pengemengden) har for lengst glemt dette. I Norge har denne kraftige kredittveksten ført til at den gjennomsnittlige nordmann er blitt en gjeldsslave i verdensklasse (jeg skrev om det her tidligere i dag). Norge trenger derfor en gradvis, dog solid, nedtrapping i kredittveksten og dette burde en ansvarlig finansminister som er med på å opprettholde et sentralisert pengesystem (via Norges Bank), som skaper penger ut av ingenting, forstå. For dere som ikke er kjent med dette er det ikke slik at banker kun låner ut penger som andre har spart. Tvertimot, når du får innvilget et lån trykker bankens kredittansvarlig et par ganger på tastaturet og vips, så har banken en eiendel (lånet) og du har penger på konto (som er bankens gjeld til deg). Penger i omløp, eller pengemengden, øker som følge av banklånet (kredittvekst). Mer om det under.

For det andre, norske bankers soliditet og likviditet er i utgangspunktet elendig og bankene er mer eller mindre nærmest teknisk konkurs til enhver tid. Sikkert som banken? Nei, det er en myte som kunder i spesielt England (som hadde innskudd i islandske banker) og kyprioter (eller rettere sagt, russere med innskudd i kypriotiske banker) har lært de siste årene. Her er en graf som forklarer det mer riktige begrepet "usikkert som banken",


Den sorte linjen viser bankenes kontanter (en eiendel) i prosent av innskudd fra kunder (som er en gjeldspost for banker). I slutten av November i fjor (Desember er ennå ikke publisert) lå denne prosenten på kun 3.4%. Kort fortalt, dette betyr at dersom alle kunder hadde løpt til banken samtidig for å ta ut innskuddene sine hadde norske banker kun kunnet utbetale 3.4% av innskuddene omgående. De resterende 96.6% er ikke i safen, men plassert i andre eiendeler.

Men banker har også gjeld, masse gjeld, så mye at egenkapital prosenten kun var 6.8% i November 2013. I prosent av kunders innskudd utgjorde egenkapitalen kun 14.6%. Dette betyr nødvendigvis at banker finansierer mye av sin drift på kundenes innskudd som er en viktig finansieringskilde for bankene. For å gjøre en lang historie kort, banker lagrer ikke pengene dine i safen, men har full rett til å bruke de til drift som de selv ønsker (i henhold til retningslinjer) og som om det var bankenes egne penger. Nettopp derfor ble bankenes sikringsfond opprettet. Og nettopp derfor ble Norges Bank etablert rundt 1816. Og nettopp derfor er det svært sjelden banker faktisk går konkurs selv om de, nettopp derfor (les: moral hazard), til enhver tid nærmest er teknisk konkurs. Norges Bank står alltid klar til å kjøpe statsobligasjoner fra bankene når de trenger mer kontanter og kan også gi kriselån som "långivar i siste instans" som det så fint står på nynorsk på websiden til Norges Bank. Kombinert er dette hovedgrunnen til at pris inflasjonen i Norge er såpass høy (tenk pris på bolig hvis du er uenig!). Dette pengesystemet gjør at antall kroner i sirkulasjon har økt kraftig over lang tid i Norge: i 1995 var pengemengden (M2) på kr 542.5 milliarder, i dag er den på kr 1.841 billioner! Klart det blir prisøkninger av slik (Argentinske borgere opplever dette veldig på kroppen nå - her).

Norske banker er for lengst underkapitaliserte og det siste de, og Norge, trenger er mer kredittvekst, en enda mer belånt befolkning og en ny bank krise. Det blir dyrt for alle.

"Men det er jo vekst i økonomien og derfor trenger vi mer penger" vil mange vranglærte økonomer si. "Hvorfor i all verden trenger vi det", vil de som tenker litt lengre si, "for priser vil alltid tilpasse seg behovet for penger og omvendt". Og vips (det kan ta lang tid når "deflasjonsspøkelset" skremmer politikere, regjerings- og andre sosialistøkonomer) så er penger og priser i likevekt igjen. Her er det viktig å huske at penger kun er ett byttemiddel, de har ingen bruksverdi i seg selv.

Nei, det er ikke kredittvekst Norge trenger, da kommer nordmenn flest og bankene enda lengre ut i uføre enn de allerede er og som er verre enn medier flest syntes å være klar over. Tvertimot, det Norge trenger er mer ordinær sparing som kan finansiere bærekraftig vekst (og ikke mer gjeld som presser boligpriser og forbruk videre oppover). Bærekraftig økonomisk vekst og velstand skapes ikke av manipulert og kredittdrevet forbruksvekst, men av naturlig sparing, investering og produksjon i en umanipulert markedsøkonomi med "ærlige" penger valgt av markedet. For å oppnå dette er langsiktig tenkning nødvendig, noe som dessverre nok er for mye forlangt av kortsiktige og uansvarlige politikere som liksom skal lede landet vårt. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar