På E24 kan man lese Nobelsprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz forklare årsaken til finanskriser,
Stiglitz mener videre at årsaken til finanskrisen i USA og nå senere i Europa, er at bankene ikke lenger tar samfunnsansvar. De har blitt grådige finansinstitusjoner som kun tenker på egen profitt. Politikerne har stått på siden og stille samtykket til at dette har skjedd. Hadde man hatt mer samfunnsbevisste banker, og mer bevisste, involverende og kanskje krevende politiske ledere, hadde man unngått dette.Her er min korte kommentar til dette:
Stiglitz tar feil om årsaken til finanskrisen. Man kan ikke forvente at "bankene tar samfunnsansvar", det er ikke jobben deres. Bankenes jobb er å tjene penger for dets aksjonærer, med alt det ansvaret det innebærer (som også innebærer å ha et godt rykte i samfunnet).
Banker er finansielt sårbare ikke bare fordi de finansierer langsiktige utlån med kortere innlån, men da de holder svært lite egenkapital og svært lite kontanter i forhold til innskudd (sistnevnte har forbedret seg betraktelig for amerikanske banker de siste årene) - dette er et resultat av "fractional reserve banking" (FRB). Gjennom FRB kan banker utstede nye penger gjennom utlån av alle typer, penger de ikke allerede har (det er ikke slik mange tror at de kun låner ut penger andre har spart i samme bank). Her ligger roten til problemet og dette problemet blir enda større da sentralbanker alltid står klare med billige lån (eller som "buyer of last resort" av obligasjoner fra investeringsporteføljen) når bankene får likviditetsproblemer (hvilke andre industrier har tilgang til slik likviditet når pengekassen er tom?). I visse tilfeller tar også land over deler av gjelden til banker gjennom "bailouts" (e.g. Irland). Alt dette fører til at bankene tar enda større risiko og vips så har man en høyoktan cocktail med en stor dash gjeldsgrad og en teskje likviditet godt toppet opp med en masse moral hazard.
FRB er (nesten) alltid grunnen til "finanskriser" som igjen skaper "kriser" i realøkonomien. Vær klar over her at det som ofte betegnes som "kriser" stort sett ikke er annet enn en korreksjon mot det mer bærekraftige normale etter en periode med kraftig kredittvekst (som aldri kan vare evig). Med "mer bærekraftige normale" mener jeg her at utlån i en betraktelig større grad er basert på sparing og ikke utstedelse av nye penger. Skal man fjerne "finanskriser" må disse fundamentale svakhetene ved banksystemet rettes opp i. Mye av dette vil automatisk rette seg selv ved å fjerne både eksplisitte og implisitte "too big too fail" garantier fra stater og sentralbanker - bankene vil da fort bli mer konservative av frykt for å gå konkurs. Og vil da fremstå som mer samfunnsansvarlige i manges øyne.
Dessverre er det høyst optimistisk å vente at slike forbedringer finner sted i nærmeste fremtid. Det nåværende systemet gjør det nemlig svært mye enklere for politikere verden rundt og øke statsgjelden, penger de sårt trenger til å kjøpe velgere.
Så lenge FRB som vi kjenner det er med oss, backet av en sentralbank (les: skattebetalere), så vil "finans kriser" fortsette å finne sted. Det er nettopp derfor noen økonomer vil gjeninnføre en "gullstandard".Jeg skriver mer om dette temaet på engelsk på ecpofi.com, se for eksempel her for noen linker.
