torsdag 9. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015: Statlig Pengemisbruk

Finansminister Siv Jensen la fram regjeringens forslag til budsjett for 2015 i går. Av det jeg kunne observere dreide mediebildet seg om ikke bare budsjettvinnere og tapere, men også om den sedvanlige "kampen" mellom "fattig" og "rik", "høyre" og "venstre". Dette er et budsjett for de rike var en kommentar jeg hørte mer enn et par ganger i går, en uttalelse hovedsakelig basert på en liten reduksjon i en skatt som aldri burde eksistert i det hele tatt, nemlig formueskatten. Venstresiden ytret også en redsel for at skatteinntektene ville gå ned og at det således ville bli mindre penger til vår alles "velferd". Lite tenkte de vel på at mindre skatter betyr mer penger i lommebøkene på folk flest.


Ved budsjettfremleggelser er det viktig å styre unna retorikken, se gjennom triviell mediamat, slik som fjerning av årsavgiften på campingvogner, og heller fokusere på tallene og det større bildet. Enten vi er røde, grønne eller knall blå, vil mange av oss være uenige om vi skal prioritere mer eller mindre penger på utdannelse, helse eller sosiale ytelser. Vi er alle i forskjellige situasjoner som stadig endres og har forskjellige meninger og behov deretter. Dette er politikerne svært dyktige til å utnytte og de fleste velgere biter på den kroken som best dekker deres egne behov. Majoriteten "vinner", ved at de får de politikerne de ønsker, mens minoritetene taper.

Verken utdannelse, helse eller næringslivspolitikk kommer til å bli en suksess under den "blå-blå" regjeringen, slik de heller aldri ble noen suksess under tidligere regjeringer, ikke bare av den enkle grunn at folks behov og ønsker er forskjellige, men fordi alt styres sentralt som seg hør og bør under et sosialdemokratisk politisk enevelde. Helsekøene vil bare bli større og helsebudsjettet vil fortsette å vokse med rekordfart, mens de gode ostene fra rundt om i Europa er nærmest umulig å få tak i (til en fornuftig pris) i et av verdens rikeste land. Høye skatter og avgifter, matbutikker fylt til randen av boksmat og frossen mat med utløpsdatoer langt inn i fremtiden, veier som ikke blir vedlikeholdt, kloakk som ikke i alle tilfeller renner nedover, tog med betraktelig mindre plass til bena som går like tregt og har like mange stopp grunnet signalfeil som i 1985, restaurantpriser som gjør det nærmest umulig å ta en regelmessig Torsdagmiddag ute hvis man ikke tjener svært gode penger. Listen er lang over åpenbare mangler i vårt styrtrike land. Gjelden og pengemengden er stadig stigende, huspriser når stadig nye høyder grunnet lave renter og utlånsglade banker som presser svake balanseregnskaper til det ytterste med velsignelse av Norges Bank, Finanstilsynet og regjeringskåte politikere og andre parasitter som har mer enn nok med å tilfredsstille befolkningens "rettigheter" til stadig mer statlige ytelser, tilskudd, subsidier, kortere arbeidstid og det som verre er.

Hvordan i all verden kan det totale skatte- og avgiftstrykket i Norge være så høyt når vi er så ufattelige rike? Og hvordan har det seg at innbyggerne i et av verdens rikeste land har blitt gjeldsslaver? Grunnen er svært enkel: vi lever i et overregulert land hvor polikere og byråkrater bestemmer hvordan ting skal være og hva vi skal ha tilgang til og når og tildels til hvilke priser. I prosessen konsumerer de en stor og voksende bit av Norges kake. Er dette "velferd"? Sosialismens fremgang, som førte til Sovjetunionens undergang og som har ført både Europa og USA mot stupet, gjennomsyrer hele det norske samfunnet og i en stadig økene grad velgerne. Nettopp derfor sitter Høyre og FRP nå i regjering; de har stadig beveget seg nærmere midten. Og nettopp derfor sliter SV som har tapt i kampen mot stadig flere sosialistiske partier. Politikere må levere på "velferd", "rettferdighet" og "mindre forskjeller" skal man ha en sjanse til å komme i makt posisjon. I strevet etter relative resultater glemmes det absolutte, for eksempel, er det så ille om forskjellene mellom "rik" og "fattig" blir større hvis det blir færre "fattige"?


"Kaken" som skal deles "rettferdig" er et av favoritttemaene som debatteres i det uendelige. Et tema, vel og merke, som man aldri kommer til bunns av grunnet, som sagt, at vi alle har forskjellige preferanser og syn på verdier og hva som er "rettferdig". Kakedebatten synker også på dårlig grunn da størrelsen til enhver tid ikke er gitt, men varierer med verdiskapningen. Den vokser som følge av gode ideer og hardt og målrettet arbeid, nyutvikling og videreutvikling av teknologier og kunnskap og opparbeidelse av god gammeldags kapital, samarbeid mellom de som sparer og investerer, ledere, arbeidere, leverandører og underleverandører og kunder i alle størrelser og nasjonaliteter, alle helt avhengig av hverandre, selv uten pålegg fra politikere og andre bedrevitere som egentlig er mer glad i kontroll og makt enn i de menneskene de påstår de representerer. Disse menneskene er verken gode nok eller i stand til å gjøre ting selv er den politiske tankegang, smykket opp som "sosialdemokrati", helt uvitende om at privat sektor og markeder er noe av det mest sosiale som eksisterer på denne jord. Svært få av oss klarer seg alene, vi er avhengig av hverandres kunnskap, produkter og hjelp fordi vi således får et bedre liv. Frivillig samarbeid er "vinn-vinn" i beste forstand. Vi trenger ingen politikere til å fortelle oss dette.

I det "blå-blå" statsbudsjettet for 2015 er det dog noen sedvanlige vinnere: politikere og byråkrater. Sakte (kan diskuteres) men sikkert blir det stadig flere av dem, med stadig høyere lønninger og flere goder. Taperne er alle som er med på å lage en større kake og mindre opptatt av å spise den opp. Jeg har gjennom mange år vært svært kritisk til at Norge blir mikro-styrt sentralt. Du har vel ikke glemt Brustad-bua? Eller fastsatte åpningstider for butikker og ølsalg lokalt? Listen er like lang som statsbudsjettet, om ikke like lang som nasjonalbudsjettet. De siste årene har jeg hyppig kritisert Stoltenberg II regjeringen (her) for ekstrem Keynesiansk akrobatikk som ikke bare pågikk langt etter markedene hadde roet seg, men som fortsatte å øke i omfang isteden. Som forventet så forsetter den nye regjeringen å synke videre i floden Jens & co startet da de fjernet restene av demningen (les: sund fornuft) i 2009 som holdt den statlige pengebruken ihvertfall noe tilbake gjennom en del år.


Her er vi i siste kvartal av 2014 og neste år, hvor vi alle vil betale uforholdsmessig mye moms, skatt, avgifter, gebyrer, arbeidsgiveravgift, veiavgift til formål som ikke har noe med vei å gjøre, m.m. og pensjon, så feirer regjeringen sitt ett års jubileum med å pøse ut kr 174 milliarder kroner av oljefondet, det klart høyeste i historien, for å finansiere et fastlandsnorge som går med dundrende underskudd og for å balansere budsjettet.


Oljepengebruken for 2015 tilsvarer 3.17% av dagens oljefond verdi på kr 5.489 billioner. Det er ufattelige summer dette dreier seg om og det har sannsynlig blitt tatt lite hensyn til at oljefondet's avkastning har nytt godt av stigende obligasjons og aksjepriser de siste årene som med svært liten sannsynlighet vil fortsette i overskuelig fremtid. Det oljekorrigerte underskuddet er også rekordstort i forhold til inntjeningen for fastlandsnorge. Rekorden til Stoltenberg II med et oljekorrigert underskudd på 13.1% av fastlandsnorges inntjening i 2013 ble knust av den nye regjeringen i 2014 da den falt til 16.0%. For 2015 vil den igjen falle, til 17.7%.


Ok, noen skatte- og avgiftssatser er lavere, og det blir mer penger satt av til vei og jernbane. Men dette blir som peanøtter å regne i det oppblåste kr 1.2 billioner (kr 1,200,000,000,000) store oljekorrigerte utgiftsbudsjettet.


Budsjettet for 2015 bobler over av sentral planlegging på høyt nivå og prat om effektivisering av offentlig sektor blir nok med praten og for en sterkere privat sektor må vi nok nøye oss med noen få "spor". Det "blå-blå" budsjettet for 2015 er så rødt som det kan bli og det skrekksinngytende er at Stoltenberg II nå fremstår som en konservativ pengeforvalter i forhold til den nye regjeringen. Dette sier lite om Stoltenberg II, men svært mye om Solberg regjeringen. Den statlige pengebruken er nå totalt ute av kontroll og har for lengst tråkket over grensen til statlig pengemisbruk. Her er det bare å forvente en enda større stat i årene som kommer.

1. kvartal 1995 til 2. kvartal 2014



1. kvartal 1995 til 2. kvartal 2014

*****

Oppdatering 10 Oktober 2014:
"Statsminister Erna Solberg (H) avviser kritikken av statsbudsjettet som usosialt og urettferdig overfor svake grupper."

"Mange, der i blant norske avisers lederskribenter, mener finansminister Siv Jensen (FrP) legger opp til økte sosiale og geografiske forskjeller."

Større offentleg sektor med Høgre