mandag 28. oktober 2013

Hvordan Best Lære om den "Østeriske Skole"

Jeg kommer stadig over personer på internett som påstår at de er "Austrian Economists", eller tilhørere av den "Østeriske skole", eller "Østeriske økonomer" som vi kanskje ville sagt på norsk. Desverre er mange av disse ikke av den Østeriske skole, i den forstand at de ikke er utdannet eller dypt belest innen teorien, men isteden oftest kun inspirert av den. Oftest kan disse personene en del, og ofte grunnleggende prinsipper, om teorien, men mangler dybden som er avgjørende for virkelig å forstå prinsippene.

Jeg har ofte også lagt merke til at mange referer til Peter Schiff, Jim Rogers og Mark Spitznagel som Østeriske økonomer da disse får svært mye oppmerksomhet på internet. Selv om disse kan masse om den østeriske skole, bruker disse personene meste parten av sin tid på investeringer, og ikke på Østerisk økonomisk tenkning. Når det kommer til teori er disse som smågutter og nybegynnere å regne i forhold til grunnleggerne og mesterne av den Østeriske skole.

Derfor, hvis du er interessert i å virkelig lære om skolen må du lese og lære av de som grunnla den og de som lærte av de første mesterne. Slik kan du unngå å kaste bort verdifull tid og energi på utvannede versjoner, inkludert noen som ikke er av Østerisk opprinnelse i det hele tatt. For eksempel ser det ut til at mange tror at det er snakk om den Østeriske skole hvis man er for "austerity" eller mot statlige intervensjoner. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Milton Friedman var også mot statlige intervensjoner, men forsto dessverre aldri at sentralbanker tilsammen med deres undersåtter (bankene) og deres monopol på pengetrykking var den verst tenkelige intervensjonen.

Men nok om det, her er ihvertfall mine tips hvis du setter lista høyt og virkelig vil lære om denne skolen. Og husk, det er ikke slik at alle tilhengere av den Østeriske skole er enig om alt. Dette er nok en grunn til at du bør først lære av mesterne. Dette er til tider relativt tungt materiale, men i det lange løp vil du spare masse tid (ved å unngå vranglære!) *: 
  • Les bøker av grunnleggerne av den Østeriske skolen. Disse er Carl Menger, Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich von Wieser og Ludwig von Mises, i den rekkefølgen. Selv begynte jeg med Ludwig von Mises bok "Human Action". 
  • Les så bøker av neste generasjon som, for min del, er hovedsakelig Friedrich Hayek. Spesielt den amerikanske klanen av den Østeriske skolen holder Murray Rothbard høyt. En av mine favoritter er Henry Hazlitt som uttykker kompliserte teorier på en svært lettfattelig måte. 
  • Du kan så flytte videre til nåtidens økonomer. Jeg kan her rekommandere Jesus de Soto fra Spania og de fleste som i dag jobber for Ludwig von Mises Institute i USA, spesielt Roger Garrison og Joseph Salerno. En favoritt er Pat Gunning som er ekspert på Ludwig von Mises og som er meget raus med sine kommentarer og forklaringer. Han har ved mange anledninger hjulpet meg. Du treffer han på Linkedin hvor han er svært aktiv i "Austrian Economics" gruppen. 
Dette var den tunge veien. Men jeg må tilføye at du på ingen måte kan kalle deg en "Østerisk økonom" før du har studert og forstått grunnleggerne og mesterne av skolen og deres teorier, tenkemåte og prinsipper. 

Hvis du kun er interessert i hovedprinsippene i teorien så finnes det mange linker på internett (søk også på "Austrian Economics" på min andre blogg, ecpofi.com, for noen linker), men, om intet mindre, så foreslår jeg du leser Austrian Economics: A Primer (gratis pdf). Har du dårlig tid, men vil lære litt om økonomiske sykluser bør nok The Austrian Theory of the Trade Cycle være ditt første stoppested. 

Sist, men ikke minst, følg med på The Boom Bust som regelmessig publiserer svært relevante artikler om økonomien fra et Østerisk perspektiv og som jeg best kan beskrive som "Norge's up and coming Henry Hazlitt" da forfatteren evner å enkelt beskrive temaer som ellers kan være tunge å forstå. 

Vel, dette var noen raske råd. Håper ved et senere tidspunkt å utvide dette noe.

* Jeg kan rekommandere følgene bøker (alle kan lastes ned gratis på mises.org): 
Carl Menger: Principles of Economics
Ludwig von Mises: The Theory of Money and Credit; Human Action
Friedrich Hayek: Prices & Production; Monetary Theory and the Trade Cycle; Profits, Interest and Investment
Henry Hazlitt: Economics in One Lesson
Jesus de Soto: Money, Bank Credit and Economic Cycles

tirsdag 10. september 2013

Joseph Stiglitz Tar Feil om Årsaken til Finanskriser

E24 kan man lese Nobelsprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz forklare årsaken til finanskriser,
Stiglitz mener videre at årsaken til finanskrisen i USA og nå senere i Europa, er at bankene ikke lenger tar samfunnsansvar. De har blitt grådige finansinstitusjoner som kun tenker på egen profitt. Politikerne har stått på siden og stille samtykket til at dette har skjedd. Hadde man hatt mer samfunnsbevisste banker, og mer bevisste, involverende og kanskje krevende politiske ledere, hadde man unngått dette.
Her er min korte kommentar til dette:
Stiglitz tar feil om årsaken til finanskrisen. Man kan ikke forvente at "bankene tar samfunnsansvar", det er ikke jobben deres. Bankenes jobb er å tjene penger for dets aksjonærer, med alt det ansvaret det innebærer (som også innebærer å ha et godt rykte i samfunnet).
Banker er finansielt sårbare ikke bare fordi de finansierer langsiktige utlån med kortere innlån, men da de holder svært lite egenkapital og svært lite kontanter i forhold til innskudd (sistnevnte har forbedret seg betraktelig for amerikanske banker de siste årene) - dette er et resultat av "fractional reserve banking" (FRB). Gjennom FRB kan banker utstede nye penger gjennom utlån av alle typer, penger de ikke allerede har (det er ikke slik mange tror at de kun låner ut penger andre har spart i samme bank). Her ligger roten til problemet og dette problemet blir enda større da sentralbanker alltid står klare med billige lån (eller som "buyer of last resort" av obligasjoner fra investeringsporteføljen) når bankene får likviditetsproblemer (hvilke andre industrier har tilgang til slik likviditet når pengekassen er tom?). I visse tilfeller tar også land over deler av gjelden til banker gjennom "bailouts" (e.g. Irland). Alt dette fører til at bankene tar enda større risiko og vips så har man en høyoktan cocktail med en stor dash gjeldsgrad og en teskje likviditet godt toppet opp med en masse moral hazard. 
FRB er (nesten) alltid grunnen til "finanskriser" som igjen skaper "kriser" i realøkonomien. Vær klar over her at det som ofte betegnes som "kriser" stort sett ikke er annet enn en korreksjon mot det mer bærekraftige normale etter en periode med kraftig kredittvekst (som aldri kan vare evig). Med "mer bærekraftige normale" mener jeg her at utlån i en betraktelig større grad er basert på sparing og ikke utstedelse av nye penger. Skal man fjerne "finanskriser" må disse fundamentale svakhetene ved banksystemet rettes opp i. Mye av dette vil automatisk rette seg selv ved å fjerne både eksplisitte og implisitte "too big too fail" garantier fra stater og sentralbanker - bankene vil da fort bli mer konservative av frykt for å gå konkurs. Og vil da fremstå som mer samfunnsansvarlige i manges øyne. 
Dessverre er det høyst optimistisk å vente at slike forbedringer finner sted i nærmeste fremtid. Det nåværende systemet gjør det nemlig svært mye enklere for politikere verden rundt og øke statsgjelden, penger de sårt trenger til å kjøpe velgere. 
Så lenge FRB som vi kjenner det er med oss, backet av en sentralbank (les: skattebetalere), så vil "finans kriser" fortsette å finne sted. Det er nettopp derfor noen økonomer vil gjeninnføre en "gullstandard".  
Jeg skriver mer om dette temaet på engelsk på ecpofi.com, se for eksempel her for noen linker.  

søndag 8. september 2013

Øystein Dørum om Borgelig Oljepengebruk - Det Han Ikke Sa om Stoltenberg II

På dn.no advarer Øystein Dørum i DNB mot "borgelig pengebruk". DN skriver,
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets påpeker at det fremdeles er usikkerhet knyttet til Frps økte pengebruk, og at det kan utgjøre en trusel for norsk økonomi.
- Ingen økonom kan påstå at ti milliarder mer offentlig pengebruk ett år er forskjell på himmel og helvete. Det som eventuelt kunne skape reaksjoner i valutamarkedene, er å øke pengebruken og la det legge føringer for offentlige utgifter de kommende årene, sier Dørum til Dagens Næringsliv.
- For eksempel en vraking av handlingsregelen eller å heve uttaket til fem prosent i året. Det ville bety at den norske staten legger opp til permanent høyere oljepengebruk, noe som vil slå ut i valutamarkedet. Resultatet blir at kronen styrker seg, og det vil være skadelig for konkurranseevnen til norske bedrifter, sier han. 
Men hvorfor advarer han ikke mot den sittende regjerings pengebruk? Er han ikke klar over at Stoltenberg foreslår økt oljepengebruk på mer enn 9% neste år? Hvorfor nevner han ikke at det aldri før har blitt brukt mer oljepenger, både totalt og i prosent av inntekter for fastlandsøkonomien, som under Stoltenberg II regjeringen? Er han klar over at budsjettert oljepengebruk i år er kr 75 milliarder høyere enn i 2005 og kr 15 milliarder mer enn i fjor?

Den sittende regjeringen har allerede, for mange år siden, lagt opp til "permanent høyere oljepengebruk". Vi kan bare håpe at den nye regjeringen over tid bruker oljepengene betraktelig mer fornuftig enn den uansvarlige Stoltenberg II regjeringen og satser på mer verdiskapning for fastlandsnorge gjennom først og fremst å senke skatter og avgifter.

Til slutt, økonomer må slutte å mase om den "sterke" kronekursen og ikke glemme alle de som tjener på en sterk kronekurs (importører, nordmenn som bruker penger i utlandet etc). Hvis du sparer i norske kroner er det faktisk bra om de blir mer verd! Fokuser heller mer på skattenivået, innovasjon og de høye lønningene presset gjennom av LO og staten som ødelegger konkurranseevnen. Kortere sagt, legg forholdene til rette slik at næringer i fastlandnorge kan blomstre.



fredag 23. august 2013

Innstramming i 2014? Nei, tvert i mot, Stoltenberg foreslår nok en Økning av Oljepengebruken

"Statsminister Jens Stoltenberg er mer ansvarlig nå når han trolig taper valget enn han noen gang var mens han trygt regjerte" skriver Sofie Mathiassen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv i dag (her) og henviser til at Stoltenberg planlegger å bruke kr 50 milliarder mindre enn handlingsregelen tilsier i 2014. Hun skriver videre,
Statsminister Jens Stoltenberg forsøker aktivt å så tvil om de borgerlige partienes evne og vilje til å føre en ansvarlig finanspolitikk. Det er som et ledd i denne kampanjen vi må se budsjettlekkasjen han kom med i gårsdagens DN.
Da fortalte han at han vil legge frem et budsjett for 2014 hvor oljepengebruken er på bare tre prosent av oljefondet. Det vil i så fall være det strammeste budsjettet han har lagt frem de siste åtte årene, hvis vi bruker avstanden til handlingsregelen som mål på stramheten. Spørsmålet er hvorfor han måtte vente til han trolig går av med å være så ansvarlig.
 På dn.no i går ble Stoltenberg sitert (her),
Neste års oljepengebruk vil være på nivå med det laveste vi har hatt.
og
Vi vil, slik tallene nå står, legge opp til for neste år å bruke knapt 3 prosent av pensjonsfondet.
Både Mathiassen og Stoltenberg presenterer dette som det er en innstramming. Men dette er ingen innstramming. Snarere tvert imot. Det er videre ekspansjon av oljepengebruken.

Hvordan kan dette ha seg? I budsjettet for 2013 legger regjeringen opp til et oljekorrigert underskudd på ca kr 124 milliarder kroner (her) - det største underskuddet i norsk historie både i kroner og prosent av fastlandslands inntektene (ca -13.6%). For å dekke dette underskuddet overfører man så kr 124 milliarder fra oljefondet - det er dette tallet som representerer oljepengebruken. Da revidert budsjett ble lagt fram anslo regjeringen at dette ville tilsvare 3.3% av kapitalen i oljefondet.

I slutten av 2013 er markedsverdien av oljefondet anslått til kr 4,511 milliarder. Hvis man legger dette til grunn for Stoltenberg's "innstramming" for 2014 hvor han "bare" vil bruke 3% av oljefondet resulterer dette i en overføring på kr 135 milliarder pluss lommerusk fra oljefondet. Fikk du med deg det: kr 135 milliarder! 11 milliarder mer enn i 2013 og en økning av oljepengebruken på mer enn 9%!

Så nei Stoltenberg og nei Mathiassen. Kall en spade en spade, og økt pengebruk økt pengebruk. Man betaler regninger med kroner og ører og ikke med prosenter eller med "avstanden til handlingsregelen".

Så derfor Mathiassen, forslaget til Stoltenberg er ikke mer ansvarlig enn tidligere, det er tvertimot enda mer uansvarlig enn noen gang. Og nei, Stoltenberg, neste års oljepengebruk vil ikke være på nivå med det laveste dere har hatt - det blir tvertimot den høyeste noensinne! 

torsdag 22. august 2013

Valg 2013: Dramatisk Økning i Antall Sysselsatte og Lønnskostnader for Offentlig Forvaltning, 2005-2013

Hva har skjedd med antall sysselsatte i offentlig forvaltning siden Jens Stoltenberg be statsminister i Oktober 2005?

De har økt, og økt kraftig: det var 710,700 sysselsatte i offentlig forvaltning i fjerde kvartal i 2005 i følge Statistisk Sentralbyrå. Dette hadde økt til 813,500 i andre kvartal i 2013. Dette tilsvarer en økning på 102,800 personer, eller 14.5%, siden Jens Stoltenberg ble statsminister.


Det er også verd å nevne at antall sysselsatte i offentlig forvaltning bare i år har økt med 6,100 personer.

Hva med totale årlige lønnskostnader? De økte selvfølgelig også betraktelig: fra ca kr 244.5 milliarder i 2005 til ca kr 405.5 milliarder for de siste fire kvartalene pr. andre kvartal i 2013 (fra K3 2012 til K2 2013). Dette tilsvarer en total økning i lønnskostnader for sysselsatte i offentlig forvaltning på mer enn kr 161 milliarder, eller 65.9%, i løpet av en periode på i underkant av 8 år.


Det er dermed ikke så rart at fastlandsnorge går med dundrende underskudd. Og det selv med skyhøye skatter og avgifter. Den økonomiske politikken i Norge er langt mindre forsvarlig enn Stoltenberg, Johnsen og AP vil ha oss til å tro. Rettere sagt: den er intet mindre enn totalt uforsvarlig (se mer på linkene under).

Jeg skriver vanligvis på EcPoFi - Economics, Politics, Finance. Her finner du mye mer informasjon om statlig pengebruk i Norge (skrevet på engelsk) - se her og her